"Hvordan går det i barnehagen?" : En kvalitativ intervjustudie av barnehageansattes erfaring med internasjonalt adopterte barn i barnehagen

Oppgaven har tatt for seg tematikken adoptivbarn i barnehagen. Bakgrunn for valg av tema springer ut av en interesse for barns tilknytning og betydningen av den første tiden i et barns liv. Jeg hadde fra før av lite kunnskap om adoptivbarn, og fikk lyst til å finne ut hvordan disse barna klarer seg i barnehagen. Som spesialpedagog vil man også med stor sannsynlighet komme til å møte internasjonalt adopterte barn i praksisfeltet. Tema for oppgaven vil slik sett ha relevans i forhold til fremtidig arbeid. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke barnehageansattes erfaringer med adoptivbarn, og finne ut om disse opplever spesielle utfordringer knyttet til de adopterte barnas barnehagesituasjon. Det er ønskelig at studiet kan bli en kilde til mer kunnskap for pedagoger og andre ansatte innenfor barnehagefeltet. Med utgangspunkt i bakgrunn og formål nevnt ovenfor har følgende spørsmål blitt stilt: Hvilke erfaringer har barnehageansatte med internasjonalt adopterte barn i barnehagen? For å belyse denne problemstillingen ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål: Hvordan beskriver barnehageansatte adoptivbarnas daglige atferd i barnehagen? Hvordan beskriver barnehageansatte adoptivbarnas språklige- og sosiale utvikling? Hvilke erfaringer har barnehageansatte med adoptivforeldrene? Slik det fremgår i oppgavetittelen ble dette studiet utført som en kvalitativ intervjuundersøkelse. Det ble foretatt fem semistrukturerte intervjuer. Informantene består av barnehageansatte som alle har erfaring med internasjonalt adopterte barn i barnehagen. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i oppgavens overordnede problemstilling og forskningsspørsmål. Empirien ble transkribert fra muntlig tale til skriftlig tekst. Grounded Theory ble brukt som inspirasjon for analysen av datamaterialet. Dette studiet har vist at de fleste informanter opplever at adoptivbarna klarer seg godt i barnehagen – både språklig og sosialt. Det finnes likevel noen nyanser i datamaterialet som vil være verdt og merke seg. Det fremgår av data at noen adoptivbarn kan ha en sårbarhet på områder som henger sammen med barnas tilknytning. Funn knyttet til barnas verbalspråk viser også en stor variasjon - fra et barn med en svært forsinket språkutvikling til flere barn med gode språkferdigheter. De fleste informanter forteller om gode foreldresamarbeid. Data viser imidlertid at foreldrenes åpenhet omkring adopsjonsforholdet er noe varierende. Undersøkelsen har vist at barnehageansatte bør ha kunnskap om adopterte barns utvikling. For at barnehagepersonalet skal kunne arbeide forebyggende med adoptivbarna vil det være en forutsetning at disse har kunnskap om hvordan barnas livserfaringer forut for adopsjonen vil kunne ha påvirket dem, samt hvilke problemer som vil kunne oppstå i møte med barnehagen